Rene Kleveland
Dj eXeCute - Jeg vil ha
➡ ♥♥♥ Link: Jeg vil ha fitte
➡ ♥♥♥ Link: https://dating18plus.ru/Amanda1987
Er dette i det hele tatt noe som opptar venstrekvinnene? Viss jeg snakker om fx jenter og seksualitet, og vil eller må, fordi jeg egentlig er litt flau tøffe meg litt, så kan jeg kanskje bruke det ordet.
Hun sagde ikke noget, men kravlede blot op og overtog min søsters plads over mit ansigt, og pressede mig mod hendes også meget våde kusse. Hvorfor vil hun ikke ha meg?
Triks for å få fitte på byen - Personlig bruker vi i venngjengen navnet «Fru Iversen». Dette er en guide til å bruke kvinner, ikke til å finne seg en kjæreste.
Hvor har de dette fra? Kan det ha noe med at mange av dem har sett svært få kvinnelige kjønnsorgan og ikke aner hva som er normalt? I spalten skriver hun om. Den inspirerte meg til å skrive om temaet selv. Selvsagt skal man få en operasjon om det er det som må til for å gjøre hverdagen lettere. Det er ikke denne kategorien jeg skriver om nå. De jeg tenker på er jenter og kvinner som dusjer med trusa på fordi de er redde for at andre skal se at de ser annerledes ut, de som aldri har skrevet over et speil, fordi de er redde for hva de vil få se, og de som har sett det og syns at sitt eget kjønnsorgan er ekkelt. Hvorfor er vi så redde for våre egne fitter? Det er et enormt press på ungdom i dag på å være vakre, flinke og vellykkede på alle måter. Det er så mange typer kropps- og skjønnhetspress: Man skal være slank, ha store, faste pupper, fint hår og så videre. Mange kvinner sliter med dårlig selvtillit, spiseforstyrrelser eller blir deprimerte. Vis meg fitta di og jeg skal si deg hvem du er Det som gjør det mer komplisert med fitter enn andre typer kroppspress er at vi så sjelden ser andre kvinners kjønnsorgan. Hva har vi å sammenligne oss med og bli trygge? Vi får kanskje et glimt av dem i garderoben, men ellers er det tabu. Jenter lærer raskt at man må for all del ikke la noen se det du har mellom stortærne. Barn som begynner å utforske sitt kjønnsorgan bør lære at dette er noe man gjør privat, men kan vi klare å lære dem det på en måte som ikke påfører skam? Når det gjelder vekt, vurderer vi oss selv ut fra det vi møter i hverdagen, og vi ser at virkeligheten er mer mangfoldig enn motebladene vil ha oss til å tro. Men hvor mange fitter har du sett? På samme måte som mange ser på modeller som idealer når det gjelder vekt og ansiktssymmetri, ser mange til pornostjerner når de skal vurdere sitt eget kjønnsorgan. Selv om man kan finne filmer om stort sett alt, viser mainstream- porno fremdeles stort sett kun unge kvinner med små og symmetriske indre kjønnslepper, liten klitoris og lite eller ikke noe hår på venusberget. Skal vi voksne kvinner ha homeparties hvor vi kjemmer hverandres kjønnshår? Det som trengs er bedre seksualundervisning hvor man fokuserer på at mangfold er bra. Unge jenter og gutter bør få se bilder av mange forskjellige vulvaer og lære seg at det å være annerledes ikke er farlig eller dårlig. At det ikke er viktig om man barberer seg eller ikke, men det er viktig at det valget man tar handler om dine meninger og verdier og ikke andres. Ungdom bør oppfordres til å bli kjent med seg selv og tenke over egne grenser og preferanser. Dette handler selvsagt ikke bare om kvinner. Gutter må også utfordres på deres idealer, og få se mangfoldet som finnes. Når man begynner å løsrive seg fra sine egne foreldre, blir alle mer opptatt av tilhørighet blant sine jevnaldrende. Mange vennegjenger og skoleklasser ser nærmest ut som kloner. Da er det viktig å ha med seg gode verdier hjemmefra, slik at man ikke lar seg påvirke for mye av andres meninger. Voksne kan også glemme seg. Har du noen gang lest et kommentarfelt under en nyhetssak som har noe med kvinners kjønnsorgan å gjøre? Mange føler tydeligvis da et sterkt behov for å utbasunere at de syns hår er ekkelt, store klitoriser er skumle eller at bollemus er best. Hva gjør slike utsagn med de som leser dem? De bidrar til større konformitet og usikkerhet. Det er ingenting galt med å ha personlige preferanser, men man kan ikke forlange at andre skal tilpasse seg etter dem. Mange vil ikke dusje nakne i svømmehallen på grunn av kroppspress, frykt for å bli fotografert eller på grunn av overseksualisering av nakenhet. Mobbing har utviklet seg i tråd med ny teknologi og nå kan man risikere at bilder som blir tatt mot vår vilje blir spredt på nettet. Mange sender nakenbilder av seg selv til kjæresten, men de løper forbi speilene hjemme. Hvorfor stoler vi ikke på kjærestene og venninnene våre når de sier at vi er fine? Jeg utfordrer deg: Neste gang din kjære vil se deg naken, så kle av deg og nyt oppmerksomheten. Hva sier det om oss når mange kvinner ikke vet at den korrekte betegnelsen på de ytre, kvinnelige kjønnsorganene er vulva? Ta fram et speil, sett deg på huk over det og se på deg selv. Lær deg navnene på de ulike delene av kjønnet ditt og gled deg over dette organet som kan bringe så mye glede og nytelse. Vi må ta fittene våre tilbake og lære ungdommen at man ikke trenger å være like for å være vakre! Det er vanskelig å være uenig i det fornuftige som blir skrevet her. Men hva hvis en snur på dette og ser det fra unge jenters psykologiske side? Hvis det er mulig for en konservativ, middelaldrende mann, det kan jo bli morsomt. Endel unge mennesker sliter med selvtillit og annet psykisk selv om jeg ikke finner det statistisk bevist at det er mer enn før. I dag har man dog mange muligheter for å få gjort noe med det, i motsetning til tidligere hvor man rett og slett måtte vente til man ble eldre og muligens klokere. Kosmetisk kirurgi gjør utvilsomt noen gladere, de som tjener penger på det. Og så gjør det formodentlig noen av de som tar det noe lykkeligere, iallfall for en viss tid. Spørsmålet er om vi skal frata disse menneskene sjansen for denne mulige lykkeopplevelsen? Og et mer dypere spørsmål, er det samfunnet sin skyld at ønsket om slike inngrep oppstår og ville disse menneskene som lar seg påvirke vært lykkeligere uten denne påvirkningen? Jeg tror ikke det er sikkert at alle som lar seg operere ville vært lykkeligere uten at de hadde tenkt over at kroppen ikke var perfekt, der nede heller. Jeg tror at vi som lever et liv og har en jobb der vi bruker vår tenkende hjerne gjerne undervurderer den gleden som en fysisk, overfladisk og kortvarig tilfredsstillelse kan gi. Hvis ens fremtid ligger som Nav-klient, som kassedame eller et annet lavtstatusyrke, kan den mest givende selvrealiseringen en har mulighet for, være å fikse på utseendet. Vi skal ikke glemme at for mange er deltagelse i Paradise Hotell det ytterste innenfor selvrealisering. Vi skal ikke være altfor nedlatende mot mennesker som befinner seg på dette intellektuelle planet. Tvert imot er det nedlatenhet mot min ordbruk og fullstendig mangel på argumentasjon mot det jeg har skrevet. Det er fint at mange har stolthet i sine lavstatusyrker. Jeg har hatt det selv. Det betyr ikke at alle oppfatter sin tilværelse i et lavstatusyrke som meningsfull. Disse har også rett til å realisere seg selv på måter som vi besserwissere finner tåpelig. Det er nesten umulig å ikke tilegne seg den kunnskapen. Det annonseres om penis pumper og potens piller og det som er i hytt og dynevær. En skal lete godt og lenge for å finne tilsvarende for jentene sitt kjønnsorgan. Det er et viktig tema dere tar opp, men når en til de grader overser og unnlater å nevne med en setning om unge gutter, så drukner hele den viktige saken i feminisme. Jo mer barn og unge utsettes for posno, bilder av kjønnsorganer i alle mulige farger og fasonger. Jo mer vi forsøker å ufarlig og alminneliggjøre kropp og seksualitet. Jeg sier ikke at jeg sitter på fasiten, og jeg vill på ingen måte tilbake til Victoriatidens ekstreme dobbeltmoral, men litt naturlig blygsel og spenning må vi vel få beholde? Det har aldri hindret meg i å utforske den siden av livet uten å skamme meg eller føle meg skitten og skyldig. Jeg skjønner meg ikke på moderne feminisme. Når hijab har blitt et frihetssymbol for vestlige muslimske kvinner, da har moderne feminisme spillt fullstendig falitt og sviktet alle sine undertrykkte Iranske medsøstre om du spør meg. Enten det dreier seg om materiellt, seksuellt eller ved å fysisk sloss for dem. Det er vi biologisk programmert til. Jada, det finnes kvinner som lar morsinnstinktet vinne, og forbarmer seg over menn som ikke en gang greier å ta vare på seg selv. Men ellers er vi vel alle ute etter trygghet, stabilitet, gode gener og vekstforhold til avkommet vårt? Noen liker muskler, mens andre liker penger. Herregud, halvparten av veninnene mine har endt opp barnløse og ugift fordi de ikke fant en som var bra nok. Setningen kan forstås på begge måter. Denne teksten skulle handle om kvinners kjønnsorgan og kroppspress. Det kan godt hende at jeg skriver et innlegg om kroppspress og menn en dag, men det var ikke tema for denne teksten. Det er mange tema som kan knyttes opp mot dette, men jeg mener det ville blitt en dårligere tekst om jeg skulle inkludert alle sidespor. Sannsynligvis kommer det flere tekster og da vil de temaene som det var fristende å inkludere i denne bli grundigere behandlet. Ha lyst til å endre på det med en quik fix. Men det er jo ikke dermed sagt at ma GØR det? Eller fortsetter å være missfornøyd livet gjennom. Av og til skifter man bare perspektiv. Jeg syntes jeg var skikkelig lubben 25-åring på 67 kilo. Var litt fristet av lette løsninger, men begynnte å trene. Da jeg ble 30 veide jeg 56 kilo og visste at jeg var undervektig og overtrent. Etterpå har jeg tatt av litt for helsa sin skyld. Av og til endrer man perspektiv, avhengig av livssituasjon og alder. Da er det teit å ta grep som ikke lar seg forandre. Jeg mener; hvor selvhøytidelige skal vi egentlig gidde å være? Og det er jo akkurat det hele denne diskusjonen på mange måter handler om. Må alt som handler om sex og kjønn være superseriøst og mest mulig perfekt? Eller går det an å lære unge mennesker andre verdier? Det er nye porno og lite elskov der ute…. Mantraet bør være: Alt dette er åpenbart uoppnålig, operert eller redigert. Samtidig må jeg si det er betenkelig hvor fort et problem blir et samfunnsproblem med en gang det er snakk om kvinner. Da jeg var tenåring var det en fyr der jeg hadde hytte som ble kalt «Tiern» fordi alle sa han hadde en 10cm lang tiss. Massevis av gutter hadde enorme komplekser over størrelsen sin og ble hvisket om i gangene. Du har nok hørt en historie om en av disse før Aud. En bekjent av meg lå med en gutt som hadde liten penis, og du kan tro han fikk et rykte på seg etter kort tid. Hun forteller fortsatt vitser om hvordan den ser ut. Det finnes internettforum fulle av gutter som forsøker å forstørre penisen sin, og industrier som tjener millioner på å selge dem svadaprodukter for å oppnå dette. Med andre ord, dette er ikke noe nytt problem. Men det er først når det angår kvinner at det skal løftes frem i offentligheten. Overskriften og foto er slik det skal gjøres gutta, slik oppnår man klikk. Gutter som jenter må nok utfordres på deres idealer, men jeg klarer ikke å se hvordan seksualundervisning kan endre folks preferanser. Det er ofte en sirkulær relasjon mellom årsak og virkning. Når jenter velger å forstørre puppene er motivet i de fleste tilfeller drevet av andre forhold enn å tiltrekke seg menn, snarer er de drevet av et konkurranse forhold til sine medsøstre. Således er de selv ansvarlige for å drive frem et skjønnhetsideal som i sin tur skaper et «marked». Skjønnhetsidealet har forandret seg gjennom tidene, men instinktivt vil menn uansett tiltrekkes sannsynligheten for fruktbarhet dvs. Dette må kvinner bare slå seg til ro med. Har du ikke noe annet å by på enn utseendet ditt, vil ingen ha deg når det forfaller. Ofte går gutta lei før det. Det hører til unntakene at noen drar på seg buksa igjen pga. Derimot har jeg hørt at «fitta hennes er større en konsertsal» noen ganger. Resonnementet for menn over 16 — er at vedkommende som hevder dette har blitt avvist, og følgelig ikke aner noe om fitta hennes. Uansett ville et slikt rykte, selv om man fikk det bekreftet, ikke spilt noen rolle. Kroppspress begynner nok å bli likt fordelt mellom kjønnene uten at det selvfølgelig gjør situasjonen bedre. Gutter med veldig liten tiss må gjøre regne med at dette vil spre seg med rekordfart i det øyeblikket han eventuelt forsmår noen. I motsetning til en kvinnes fitte som i reglen trekker seg sammen dersom hun blir sammen med en som er mindre må menn leve med sitt persilleblad. Men igjen, dersom vedkommende ellers er tiltrekkende sliter jeg med å tro at dette alene vil gjøre han mindre attraktiv. Seksualundervisning hvor man fokuserer på mangfold høres naivt ut. Du kan vise frem så mange småtisser eller flagrende fitter du vil, men folk vil okke som ikke endre sine preferanser. Derimot har du et godt poeng med verdier hjemmefra. Selvtillit i kombinasjon med egenskapen å ikke være selvhøytidelig er en svært attraktiv egenskap. I mangel av skjønnhet må man spille på andre strenger. Men, effekten ville vært marginal. Fokuserer man på de skaper musikk, og ikke kleshengerne som ofte fremfører musikken går man i riktig retning. Idoliserer man genier i et litt bredere spekter en idrettsstjerner, modeller, skuespillere og programledere, begynner man å snakke butikk. Jeg leste at flere ungdommer søker seg som deltagere på Paradis Hotell enn lærerstudiet 10. Ser man ikke Argentinosaurusen i rommet da — burde man oppsøke en optiker. Hvor ofte får vi høre om tapre soldater, politi eller brannkonstabler. Når leste du sist om en selvoppofrende lærer, sykehus eller institusjonsansatt som har bidratt med en ekstraordinær innsats. Kassadamen eller vaskehjelpen som aldri har hatt en fraværsdag. Parkeringsvakten som daglig får kjeft, men bestandig er hyggelig når han kommer hjem til barna sine? Tapperhet, lojalitet, medmenneskelighet, ærlighet, plikt og ansvarsfølelse. Vi har alle et ansvar! Jeg er bare ikke en av dem. Det blei litt flåsete av meg å presentere min helt subjektive oppfatning som allmenngyldig fakta. Men jeg er så hjertens enig med deg. Hele greia er så enormt selvsentrert og navlebeskuend overfladisk. Og alle er så opptatt av å mele sin egen kake og studere seg selv i mikroskop at mange ikke lenger ser hverandre. De er bare ute etter å eksponere seg selv i fellesskap. Ikke ta vare på fellesskapet. Men skal vi skue langs de store linjene i samfunnet vårt i dag, så tror jeg vi har en verdirevolusjon på trappne. Politisk korrekthet har snart høyere verdi enn yttringsfriheten. På aftenpostens Si:D sider har ungdom de siste dagene akket seg over at de må hjernevaskes med evolusjonsteori, når de tror på skapelsesberettningen. Darwins teori er jo tross alt bar en teori! Ingen bryr seg om at den for lengst er bevist. Vaksinemotstandere får synse fritt i landets medier, og spre vranglæren sin, som om de var eksperter, bare fordi de er kjendiser. Jeg kjenner jeg lengter litt vekk fra denne dårskapen. Men det er jo ikke noe nytt? At samfunnsutviklingen går litt feil vei? De «radikale» har overtatt noe av den samme ensporede, skinnhellige idealismen, som de påberoper seg er vestlig, hvit og selvsentrert. Det finnes så mange konflikter og elendighet i verden at fokuset blir absurd. Mangelen på solidaritet med innvandrerkvinner og den overdrevne empatien med muslimske menn er det som gir dagens debatt en ekkel bismak. Men som det ikke er lov å påtale elefanten. Vi har vent seg til et nær samstemmig offentlig hykleri, som opprettholdes — og omsettes i praksis — selv når dets absurditet, sågar dets skadelighet, er åpenbart for ethvert barn. Det som er så fordømt, er at det feilaktige resonnementet i endel tilfeller godt kan gi rett resultat, og dermed kan vise seg sammenfallende med en i og for seg sunn fornuft, som likevel ikke innebærer noen sannhetsgaranti. Under Nürnberg-prosessen etter den annen verdenskrig sa f. Absolutt verdt å lytte til. Jeg finner det interessant at du har mye av det samme samfunnsperspektivet som meg. Selv snakker jeg nesten alltid før jeg prater. Er genuint imulsiv, og lar litt for ofte følelsene styre. Men på den gode siden, så hindrer det meg i å være falsk og drive dobbeltmoral. Late som om jeg mener noe annet enn det jeg gjør. Jeg tror stadig det skal gå bra så lenge jeg klarer å skille sak og person, og ikke faller ned på det nivået der jeg begynner å slenge ukvemsord og usanne karakteristikker. Eller mener fru Jektvik at omsorg for kvinners kjønnsorganer kun skal gjelde for etnisk norske, utsatt for kroppspress som de er? Etter min mening bør mine landskvinner være fornøyd med den fitta de har. Vi lever alikevel i et fritt land så det er den enkelte kvinnes valg om hun vil legge seg under kniven eller ei. Hva med de som ikke har noe valg, de som blir lemlestet for livet, hvor er omtanken for de? Er dette i det hele tatt noe som opptar venstrekvinnene? Men personlig tror jeg at en stor del av de unge jentene som kommer til deg og andre kirurger for å operere underlivene sine, gjør det av lignende årsaker som min egen. Jeg tror at mange sliter psykisk uten å selv ha noen innsikt i hva problemet gjelder eller hvor det oppsto. Jeg tror at mange ikke er følelsesmessig i stand til å ta en så alvorlig avgjørelse som vil forandre kroppen deres for alltid, som kanskje vil resultere i nedsatt funksjonsevne i underlivet eller gi andre alvorlige komplikasjoner; et inngrep som aldri kan reverseres.