Synonym til fredspipe
➡ ♥♥♥ Link: Helenas mann kryssord
➡ ♥♥♥ Link: https://dating18plus.ru/Amanda1987
Helena og Menelaos ble herskere av Sparta etter at Tyndareos og Leda hadde abdiserte. I kontrast truer han henne direkte med sverdet på athenske vaser i tidsrommet rundt 550 til 470 f. Han hatet kristendommen og at svigermor Helena brukte opp den kommende arven på kirkebygging og velgjørenhet.
I delte hun en helligdom med Menelaos. Den dreptes slekt anklaget da Helena for å ha stått bak mordet på svigersønnen, og etter det var de hennes uforsonlige fiender og plaget henne på alle mulige måter, og datteren flyktet til et kloster.
Løs kryssord med eksperten - Som et tegn på paktens viktighet ofret Tyndareos en hest. Da hun hadde kommet tilbake til Götene, bestemte de seg for å drepe henne.
Helena, maleri av Gaston Bussière, 1895 Trossystem Religionssenter Originalt navn Ἑλένη Foreldre Leda mor og far Søsken , , Make , Barn Aspekt Skjønnhet Bosted Tekster Helena : Ἑλένη, Helénē , også kalt for «Den skjønne Helena», var i henhold til en datter av og. I greske ble hun betraktet som den vakreste kvinnen i verden. Ved ekteskap var hun dronning av , en provins innenfor , som hustru av kong. Da hun ble røvet av , prins av , førte det til utbruddet av. Som med alle figurer i den heroiske tidsalder, tilskrev legendene et guddommelig opphav for henne. I henhold til myten hadde guden kommet til hennes mor i form av en , forført henne og gjort henne gravid. Leda frambrakte fire barn fra to egg: og i det ene egget, og og Helena i det andre. Således hadde Kastor og Klytaimnestra som far, mens Helena og Polydevkes hadde Zevs som far. Statue av Helena, av Antoine Étex, 1859,. På den tiden da hun var klar for å bli gift var hun fortsatt svært ung, og betraktet som den vakreste kvinnen i verden. Hun hadde mange friere før hun giftet seg med. Legendene er uklare om hennes påfølgende engasjement med Paris var kvinnerov eller forførelse. Populære myter tenderte å bli utbrodert og gitt ytterligere og ofte gjentakende detaljer: det ble sagt at hun allerede hadde blitt bortført av helten og født ham et barn. Frierne konkurrerte om henne og Menelaos ble den seirende, og det ble sverget en hellig ed blant de øvrige frierne, kjent som , og da Paris bortførte henne, påberopte Menelaos eden og krevde militær støtte for å få henne tilbake; en ed som endte i. Helena av Troja, maleri av , maler, 1898 Legendene har motstridende fortellinger om Helenas skjebne i Troja. Den fremste poeten har i framstilt henne som en tenksom og selv sorgfylt figur som kom til angre på sitt valg og som ønsket å bli gjenforent med Menelaos. Helena er beskrevet som ensom og hjelpeløs, og søkte å finne trygghet mens Troja sto i brann. På den annen side er det motstridende redegjørelser av en forræderirsk kvinne som simulerer og fryder seg i krigens blodbad. Til sist ble hennes valg tatt av da Paris ble drept i kamphandlingene. Homers lar hennes endelige skjebne å bli forent med Menelaos, men andre versjoner etter Homer lar henne stige opp til gudene i. En knyttet til henne utviklet seg , både ved og andre steder. I delte hun en helligdom med Menelaos. Hun ble også dyrket i og på. Både Helena som Menelaos ble enten dyrket som guder, eller som guddommeliggjorte helter. Om hennes skjønnhet skrev den engelske dramatikeren i i dramaet de udødelige linjer i britisk litteratur: Was this the face that launch'd a thousand ships And burnt the topless towers of Ilium... Inspirert av legenden om hennes skjønnhet, som «kunne sjøsette tusen skip», inneholder billedkunsten i , , og moderne tid svært mange representasjoner av Helena, og de avbilder personifiseringen av en idealskjønnhet, typisk for hver epoke. Hun ble først avbildet på stein, leire og bronse fra 600-tallet f. I var hennes bortføring av Paris et populært motiv. I middelalderens illustrasjoner var denne hendelsen jevnlig framstilt som forførelse, mens renessansens maleri forestilte seg henne som av Paris. Et populært tema på slutten av var Helena på Trojas festningsvoll. En del avarter av legenden nekter for at Helena i det hele tatt dro til Troja, og flere greske dramaer lar henne oppholde seg i under Trojakrigen mens trojanerne fortalte grekerne at Helena ikke er i deres by og grekerne mistror dem. De fremste litterære kildene for legendene om Trojakrigen og Helena er først og fremst Homers to epos, og , men også , og har skrevet om henne. Helenas tårer, maleri av Edward Burne-Jones, 1882-98. Opprinnelsen til myten om Helena går tilbake til. De første nedtegnelser av hennes navn som er bevart, opptrer i diktene til Homer, men forskere forutsetter at slike myter ble funnet på og innlemmet av mykenske grekere før de fikk sin form hos Homer. Hennes mytologiske fødested var i i heroisk tid. I senere minne i antikkens Hellas ble den mykenske bronsealderen tidsalderen for greske helter, det vil si tiden rundt den trojanske krig, kanskje på 1200-tallet f. Kongene, dronningene og heltene i den litterære er ofte knyttet til den greske gudeverden ettersom guddommelig opphav ga sosial status til de greske etterkommerne som skrev slektstavler som beviste at de nedstammet fra en gresk helt som igjen nedstammet fra et guddommelig opphav. Fallet og ødeleggelsen av Troja kom til å representere et fall fra en glansfull heltetid, minnet i århundrer etter i før den ble skrevet ned og fant sin endelige form en gang mellom 700- og 500-tallet f. Nyere utgravninger og undersøkelser i Hellas synes å antyde at dagens Lakonia var et særskilt område i , men mens poetene framstilte det som et rikt og blomstrende kongerike, har arkeologien ikke funnet et mykensk palasskompleks under jorden i dagens Sparta. Et betydningsfullt mykensk sted lå ved og et kultbygning for gresk helt for Helena og Menelaos. Det ble ødelagt en gang rundt 1200 f. Det er sammenskrumping og svinn fra rundt femti steder til femten tidlig på 1100-tallet f. Leda og svanen, maleri av ca. Kunstneren har blitt pirret av ideen om Helenas ukonvensjonelle fødsel; hun og Klytaimnestra vist klekket fra ett egg mens Kastor og Polydevkes fra et annet. Fødsel De fleste kilder, inkludert Iliaden og Odysseen, nevner Helena som datter av og , og som hustru av , konge av Sparta. I ' drama Helena, skrevet på slutten av 400-tallet f. I form av en svane ble gudenes konge jaget av en ørn og søkte tilflukt hos Leda. Svanen fikk hennes hengivenhet, og de to lå med hverandre. Leda frambrakte deretter et egg som Helena ble klekket fra. Første vatikanmytograf de anonyme forfattere av tre tekster i et middelaldermanuskript innførte forestillingen om at det var to egg som kom fra denne foreningen: det ene inneholdt og og det andre med Helena og. Uansett, den samme forfatteren uttrykte senere at Helena, Kastor og Polydevkes ble frambrakt fra et enkelt egg. På den annen side, i Kypria, en av tekstene i , var Helena datteren til Zevs og gudinnen. Dateringen av Kypria er usikker, men det er generelt antatt å bevare tradisjoner tilbake til minst 600-tallet f. I Kypria ville ikke Nemesis gå til sengs med Zevs, og hun forvandlet derfor form til ulike dyr i sine forsøk på å unnslippe Zevs, før hun til sist tok form som en gås. Zevs forvandlet seg til samme type fugl og besteg henne i denne formen. Nemesis la deretter et egg som Helena ble klekket fra. Formodentlig ble det beskrevet i Kypria, tekst som ikke er bevart, at dette egget ble gitt til Leda. Senere kilder uttalte enten at egget ble fraktet til Leda av en gjeter som oppdaget det i en lund i , eller at det sluppet i fanget hennes av. Asklepiades fra Tragilos og har kommet med en lignende fortelling, bortsett fra at Zevs og Nemesis ble svaner istedenfor gjess. Timothy Gantz har foreslått tradisjonen med at Zevs kom til Leda i form av svane som avledet fra versjonen hvor Zevs og Nemesis ble forvandlet til fugler. Folk mente at dette var «det berømte egget som legenden sier Leda brakte fram». Pausanias reiste til Sparta for å besøke helligdommen, dedikert til prestinnene og hennes søster Foebe, for å kunne se relikvien med egne øyne. Thesevs' bortførelse forfølger en kvinne, antagelig Helena. Side A fra en attisk rødfigur-, ca. To athenere, og , mente at siden de begge var sønner av guder, burde de begge ha guddommelige hustruer. De lovte hverandre dyrt og hellig å hjelpe hverandre røve til seg de to døtrene til Zevs. Thesevs valgte seg Helena mens Peirithoos akte å gifte seg med , hustru av. Thesevs stakk av gårde med Helena og etterlot henne hos sin mor eller hos sin medarbeider Afidnos ved Afidnae eller. Thesevs og Peirithoos reiste deretter til underverden, Hades' rike, for å røve til seg Persefone. Hades lot som om han var gjestemild og holdt en fest for dem, men snart som de to satte seg ned, kom det tytende fram og krøllet seg om føttene deres og holdt dem fast. Kvinnerovet av Helena førte til at hennes brødre Kastor og Polydevkes angrep Athen, befridde Helena, og tok med seg søsteren tilbake til Sparta og dessuten Aithra som hevn. I de fleste utgaver av denne fortellinger var Helena ganske ung; sa at hun var sju år gammel mens mente at hun var ti år gammel. På den annen side uttalte poeten at var datteren til Thesevs og Helena, noe som opplagt antyder at Helena var i alder hvor hun kunne føde barn. I de aller fleste kilder er Ifigeneia datteren til og Helenas søster , men og noen andre skribenter fulgte Stesikhoros' redegjørelse. Heroider gir en forestilling om hvor gammel og i særdeleshet hvordan romerske forfattere tenkte seg Helena var i sin ungdom: hun er presentert som en ung prinsesse som bryter naken i sted for brytning og boksing ; en bilde som henspiller delvis til pikes fysiske utdannelse i Sparta i og ikke mykensk. Da det ble tide for Helena å bli gift var det mange konger og fyrster rundt om i verden som kom for hennes hånd, brakte med seg rike gaver, eller sende utsendinger for å snakke for seg. I løpet av tevlingen hadde Kastor og Polydevkes framtredende roller i forhandlingene med frierne, skjønt den endelige beslutningen lå hos. Det finnes tre tilgjengelige og helt konsekvente lister med friere, satt sammen av 31 friere , 11 friere , og 36 friere , til sammen 45 særskilte navn. Det er kun fragmenter igjen fra Hesiods dikt, slik at hans liste kan ha vært lengre. Sett i sammenheng utgjør listen med friere omtrent den samme listen med kapteiner i skipskatalogen i Iliaden; imidlertid synes det som at en del av navnene kan ha bli plassert i listen av friere kun for at de seilte til Troja. Det er ikke usannsynlig at slektninger av en frier har deltatt i krigen. Ledet 12 skip fra Salamis til Troja. Ledet 50 skip til Troja og døde der. Ledet 60 skip fra Athen til Troja. Han vendte tilbake til Athen etter krigen. Ledet 50 skip fra Athen til Troja. Han vendte tilbake til Athen etter krigen. Ledet 12 skip fra til Troja. Ledet 40 skip fra i Magnesia til Troja. Han var den første grekeren som døde i slag for Hektors våpen. Tyndareos' ed Tyndareos fryktet å velge en ektemann for sin datter, eller å avvise noen av frierne i frykt for å fornærme noen og således gi grunnlag for strid. Han lovte derfor å løse problemet om Tyndareos til gjengjeld ville gi ham sin støtte i frieriet til Penelopeia , datteren til. Tyndareos ga ivrig sitt samtykke, og Odyssevs foreslo deretter at før noen beslutning om valg av frier, skulle alle frierne sverge det mest høytidelige ed om forsvare den valgte ektefellen mot hvem det var som yppet til strid mot ham. Etter at frierne hadde sverget på å ikke ta hevn, ble Menelaos valgt som Helenas ektefelle. Som et tegn på paktens viktighet ofret Tyndareos en hest. Helena og Menelaos ble herskere av Sparta etter at Tyndareos og Leda hadde abdiserte. De hersket i Sparta for minst ti år; de fikk en datter,. I henhold til en del myter fikk de også tre sønner: Aethiolas, Maraphios og andre myter oppgir et annet opphav for disse. Ekteskapet til Helena og Menelaos markerer begynnelsen på slutten på heltenes tidsalder. I konklusjonen av katalogen over Helenas friere, fortalte Hesiod om Zevs plan om å utrydde den menneskelige rase og heltene i særdeleshet. Trojakrigen, utløst av Helenas flukt med ble hans virkemiddel for å oppnådde dette. Forført av Paris «Paris og Helena», maleri av fra 1788, viser figurene Helena og med og , en trojansk prins, kom til Sparta for å kreve Helena under dekke av å være diplomatisk reise. Før denne reisen hadde Paris blitt utpekt av Zevs til å dømme om hvem som var den aller vakreste gudinnen; , eller. For å få hans gunst bestakk Afrodite ham med løftet om at han skulle få den vakreste kvinnen i verden. Fristet av Afrodites tilbud valgte Paris henne som den vakreste blant gudinner, men fikk samtidig raseriet til både Athene og Hera. Selv om Helena er tidvis framstilt som voldtatt av Paris, er antikkens greske kilder ofte tåkete og selvmotsigende. Noen sier en skare av ryttere, andre infanteri og andre av skip, er det aller vakreste på den mørke jord men jeg sier, det er hva du elsker Helt enkelt er det å gjøre dette forstått for den ene og alle: for hun som overgikk alle dødelige i skjønnhet, Helena hennes meget høyverdige ektefelle Etterlatt, og seilte til Troja, uten en tanke for hennes datter eller kjære foreldre. Imidlertid var det mange friere som svermet om Helena og som kom fra langt og fjernt, blant dem også Paris fra Troja. Paris overgikk de fleste og vant innpass hos Tyndareos og begge sønnene hans. Paris fikk Helena og reiste i all åpenhet og full aksept med henne til Troja. Kypria forteller at etter kun tre dagers seilas nådde Paris og Helena fram til Troja. I motsetning til Kypria som hevdet at de elskede gikk til sengs sammen natten før de forlot Sparta, forteller Homer at i løpet av et kortvarig opphold på den lille øya utenfor , fullbyrdet de sin lidenskap: «Kom, la oss gå til vårt leie og frydes i ømmeste elskov. Isteden foreslo de at hun oppholdt seg i under hele Trojakrigen. Disse tre var , og. I den versjonen som ble fremmet av Euripides i hans drama Helena, formet Hera en likhet med Helena εἴδωλον, eidolon ut av skyene på anmodning av Zevs, og Hermes tok henne med til Egypt og hun dro aldri til Troja. Eidolon er også tilstedeværende i Stesikhoros' framstilling, men ikke i Herodotos' rasjonelle versjon av myten. I henhold til disse prestene hadde Helena kommet til Egypt kort tid etter å ha forlatt Sparta. Sterke vinder hadde ført Paris' skip ut av kurs og sørover. Kong Protevs av Egypt var forferdet over at Paris hadde bortført en konges hustru og forbrutt gjestefriheten i Sparta. Han nektet Paris å ta med seg Helena til Troja. Den trojanske prins vendte tilbake til Troja uten sin nye brud, men grekerne nektet å tro at Helena var i Egypt og ikke bak Trojas murer. Således ventet Helena ti år i Egypt mens grekerne og trojanerne utkjempet sin krig om henne. Etter at krigen var over seilte Menelaos til Egypt hvor Protevs forente ham med sin hustru. Helena i Troja Helena, prinsesse av angripes av som slipper sverdet da han ser hvor vakker hun er. Detalj fra maleri på et - fra 450—440 f. Da Menelaos oppdaget at hans hustru var blitt borte, tilkalte han alle de andre frierne og krevde at de innfridde sine eder, således begynne den trojanske krig. Den greske flåten samlet seg i , men på grunn av manglende vind kunne skipene ikke seile. I Euripides' drama Ifigeneia i Aulis, tigget , mor av Ifigeneia og søster av Helena, sin ektemann om å overveie på nytt sin beslutning, og karakteriserte Helena «en ond kvinne». Klytaimnestra advarte uten hell Agamemnon mot å ofre Ifigeneia på grunn av Helena er «å kjøpe hva vi avskyr med hva vi holder mest kjært. De forsøkte å overtale kong av Troja til å utlevere Helena, men de fikk ikke gjennomslag for kravet sitt. Et populært tema, «Anmodningen om Helena» Ἑλένης Ἀπαίτησις, Helenes Apaitesis , var emne for et drama av , nå tapt. Homer har framstilt et skarpt og ensomt bilde av Helena i Troja. Hun er fylt med selvforakt og angret på hva hun hadde foresaket. Mot slutten av krigen kom trojanerne til å hate henne. Da Hektor dør, er hun den tredje sørgende i hans gravferd, og hun sier at av alle trojanere var Hektor og Priamos de eneste som var vennlige mot henne: «Dog, et bebreidende ord har jeg aldri av deg måtte høre; men når en annen i hallen forhånet meg, snart dine brødre, snart deres langslørete hustruers flokk og snart dine søstre, eller din mor; - ti mild var din far, som var jeg hans datter, - holdt du dem vennlig tilbake og talte dem alltid til rette mildt med forsonende ord, som kom fra ditt kjærlige hjerte. Det er et ømt forhold mellom de to, og Helena har biske ord å si til Paris da hun sammenlignet de to brødrene: «Men siden gudene selv ville volde meg all denne jammer, burde jeg dog ha fått en edlere mann til min husbond, en som gav akt på menneskers hat og sviende hånsord. Denne har ei i sitt sinne noen manndom og fasthet, og aldri får han det heller. Han høster vel snart, kan jeg tro, som han sådde. I løpet av Trojas fall og ødeleggelse var Helenas rolle tvetydig. I forteller Deifobos om Helenas forræderirske posisjon: da ble trukket inn i byen, hadde hun forvrengt , ledet et kor av trojanske kvinner, og holdt en fakkel blant dem, og deretter signalisert til grekerne fra byens høyeste tårn. Imidlertid i Homers fortelles en annen historie: Helena sirklet rundt hesten tre ganger, og hun etterlignet stemmene til de greske kvinnene til mennene inne i trehesten, hustruene som var etterlatt hjemme, og således smertet dem, inkludert Odyssevs og Menelaos, og fikk dem nær til å avsløre seg. Imidlertid synes det som om de ulike framstillingene av Helena i Troja motsier hverandre. Fra den ene siden fortelles om det forræderiske Helena som simulerte dionysiske ritualer og gledet seg over nedslaktningen av trojanerne da byen ble stormet. På den annen side er det en annen Helena, ensom og hjelpeløs, desperat etter å finne trygghet mens byen brenner. Stesikhoros forteller at både grekere og trojanere samlet seg for å steine henne til døde. Da Menelaos til sist fant henne løftet han sverdet for å drepe henne. Han hadde krevd at var den eneste som kunne drepe sin troløse hustru, men da han var i ferd med å gjøre det, slapp hun kappen ned fra sine skuldre, og synet av hennes skjønnhet fikk ham til å slippe sverdet. Kan det være at hennes skjønnhet har sløvet deres sverd? Helena vendte tilbake og levde for en tid sammen med Menelaos. Hun ble oppmuntret av , Odyssevs' sønn, i henhold til Odyseeen. I en annen versjon som ble benyttet av Euripides i hans skuespill Orestes, hadde Helena for lenge siden forlatt den dødelige verden og blitt hentet opp til Olympos til gudenes verden bortimot med en gang etter at Menelaos hadde kommet hjem. I henhold til den greske geografen : «Forellingen til de på Rhodos er forskjellig. De sier at da Menelaos var død, og Orestes fortsatt streifet rundt, ble Helena fordrevet av Nikostratos og Megapenthes og kom til Rhodos hvor hun hadde en venn i Polykso, hustruen til. For Polykso, sa de, nedstammet fra , og da hun allerede var gift med Tlepolemos, delte hun hans flukt til Rhodos. På den tiden var hun dronning av øya, etterlatt med en farsløs gutt. De sa at det var dette Polykso fikk henne til hevne Tlepolemos' død på Helena, nå som hun hadde henne i sin makt. Av denne grunn har folket på Rhodos en helligdom av Helena av Treet. I henhold til Iliaden ble Tlepolemos drept av Sarpedon sønn av Zevs, kjempet på Trojas side, ikke til å forveksles med , bror av den første dagen Trojakrigen brøt. Nikostratos var en sønn av Menelaos med sin frille Pieris fra. Megapenthes var en sønn av Menelaos med hans frille Tereis. Romersk relieff med Helena og dioskurene, 30 x 27 cm De fremste sentrene for Helenas kult var i Lakonia. Ved Sparta, den urbane helligdommen for Helena, var lokalisert i nærheten av , navngitt etter som var plantet der. Helligdommen ble kalt for , det vil si Menelaos' helligdom, og det var antatt at Helena var gravlagt her ved siden av Menelaos. Til tross for navnet tilhørte både helligdommen og kulten opprinnelig Helena; Menelaos ble lagt til siden som hennes ektefelle. Retorikeren skrev at ved ble Helena og Menelaos dyrket som guder, og ikke som helter. Linda Lee Clader har argumentert at om Helena faktisk ble dyrket som en gudinne ved dette stedet, da ville hennes krefter hovedsakelig angå fruktbarhet. Det er også bevis for en kult for Helena i Sparta: regler for ofring og festivaler i hennes og Menelaos' ære er bevart. Helena ble også dyrket i Attika sammen med sine brødre dioskurene, og på Rhodos som Helena av Trærne Έλένα Δενδρῖτις, Helénē Dendritis ; hun kan ha en vegetasjonsgudinne eller en fruktbarhetsgudinne, skjønt det faktum at hun ble hengt antyder en dødskult. Claude Calame og andre forskere har forsøkt å analysere slektskapet mellom kultene til Helena og Artemis Orthia, og pekte på likheten av de kvinnelige terrakottafigurene som ble ofret til begge gudinner. Det er en del vanskeligheter i gudinneteorien av Helena. Som datter av Zevs med en mor som aldri er nevnt av Homer var Helena allerede en halvgud. De eldste omtalene av Helena er hos Homer og uten noen henvisning till Helena Dendritis av Trærne. Henvisningen til guddommeliggjøringen av Helena er fra den posthomeriske tiden som forskningen knytter til den prehomeriske tiden. For å tilpasses omfanget i Iliaden ble hun rasjonelt redusert som guddom til heltinne. Hun ble gjort til heltinne på samme vis som heltene ble det, men hvorfor skal vi anta at helter ble opphøyd fra mennesker til halvguder og daimoner mens Helena ble opphøyd i revers fra gudinne til iboende gudinne til menneske? Helena av Troja, rødhåret Helena, utsnitt av maleri av Frederick Sandys, 1867. Georg Curtius knyttet Helena Ἑλένη til ; på Σελήνη er uttalt sɛˈliːniː. Otto Scutsch mener at dette substantivet vanskelig kan identifiseres med Helenas navn, men ser en del tilknytning til det. Linda Lee Clader har imidlertid påpekt at ingen av disse forslagene har vært tilfredsstillende. Den siste muligheten vil tillate en sammenligning med Saraṇyū i vedisk sanskrit, det som brukes i , som ble bortført i 10. Saraṇyū betyr «rask» og er avledet fra adjektivet saraṇa «løpe», «hurtig, rask» , hunkjønnsformen er saraṇā; sistnevnte er lydmessig identisk med «Ἑλένα». Denne formen av navnet hadde ikke bokstaven. Den formen av Helena som ble dyrket i og , begynte med en digamma. På den annen side er det i bevis på formen Helena uten digamma. Otto Skutsch antyder at vi har å gjøre «med to forskjellige navn, to forskjellige mytologiske Helenaer». At Helenas navn muligens er forbundet med substantivet «ἐλένη» «fakkel» , kan også støtte slektskapet med hennes navn til vediske svaranā «den skinnende». Lingvistiske spekulasjoner til tross, ingen av de etymologiske kildene synes å støtte, bortsett fra tilfeldigheter alene, en forbindelse mellom navnet Helena og hellenere folket fra Hellas navnet som antikkens grekere beskrev seg selv med, det vil si folket fra Hellas. Helena røves, maleri av Giovanni Francesco Romanelli, midten av 1600-tallet. Allerede i antikken var kunstnerisk framstilling av Helena en bemerkelsesverdig utfordring. Historien om maleren omhandler dette nøyaktige spørsmål: hvordan kan en kunstner gjengi udødeliggjort idealskjønnhet som kunne «sjøsette tusen krigsskip»? Han valgte til sist de beste trekkene fra fem unge kvinner. Den antikke verden begynte å male Helenas bilde eller risse inn hennes form på stein, leire eller støpe henne bronse på 600-tallet f. På athensk er Helena framstilt som truet av Menelaos og flykter fra ham. Det er derimot ikke tilfellet i kunsten i Lakonia: på en som framstiller Helenas gjenvinning etter Trojas fall, er Menelaos bevæpnet med et sverd, men Helena møter ham uten frykt og ser ham rett inn i øynene. I andre kunstframstillinger på er Helena framstilt bærende på en krans mens Menelaos holder sitt sverd hevet vertikalt. I kontrast truer han henne direkte med sverdet på athenske vaser i tidsrommet rundt 550 til 470 f. Bortførelsen av Paris var et annet populært motiv i antikkens vasemaleri; betydelig mer populært emne enn Thesevs' bortførelse. I en berømt representasjon av den athenske vasemaleren , følger Helena etter Paris som en brud følger brudgommen ved at Paris holder om hennes håndledd. Helena, maleri av Gustave Moreau. I maleri er Helenas avreise fra Sparta vanligvis avbildet som en scene hvor hun ble tatt med makt voldtekt av Paris. Det er imidlertid ikke tilfellet med bestemte sekulære illustrasjoner i. Kunstnere i tiden 1460-1470-tallet var påvirket av Historia destructionis Troiae hvor bortførelsen av Helena ble framstilt som forfølelse. I bokverket Florentinsk billedkrønike, bestående av 99 , er Paris og Helena vist reisende fra Sparta arm i arm. Deres ekteskap ble feiret på frankisk-flamsk billedvev. I drama , første gang oppført i 1589, besverger Faust skyggen av Helena. I moderne tid er Helena ofte blitt framstilt med , som opp gjennom kunsthistorien har hatt særskilt betydning. I kunst på 1800-tallet er Helena ofte framstilt tenksom og idealisert med langt, skinnende, og krøllete hår. Andre malere i samme epoke framstilte Helena på Trojas festningsvoll, og fokuserte på hennes uttrykk; ansiktet er uten ytre følelser, stivt og uutgrunnelig som om de store følgende av at hun fulgte med til Troja fyller henne med gru. Til sist er Helena i maleri blitt nær ansiktløst; et blankt eidolon drømmebilde , majestetisk på festningsvollen foran Trojas. En realistisk Helena, skuespilleren , 1971. Helena opptrer i ulike versjoner av , blant annet som nevnt i drama hvor Faust maner fram Helena og omtaler henne som «var dette ansiktet som sjøsatte tusen skip? I den andre delen av hans drama ble foreningen mellom Faust og Helena en kompleks allegori på møtet mellom den moderne verden og det klassiske ideal. Den poeten sammenlignet Helena med hans egen vanskelige elskerinne i diktet «No Second Troy» 1916. I hadde filmen av den usette figuren Hel. Hun var den avdøde hustruen til Joh Fredersen og målet for begjæret til doktor Rotwang som inspirerte ham til å skape automaten. Denne søken etter kvinnen førte til sist til sammenbruddet av Fredersens rike. Det er også tallrike referanser som sammenligner Metropolis med et Babels tårn i Egypt som det ble sagt at Helena oppholdt seg under Trojakrigen. I skrev den tyske opera Die ägyptische Helena som er fortellingen om vanskelighetene til Helena og Menelaos da de strandet på en mytisk øy. I ble myten om Helena filmatisert i form av den amerikanske The Private Life of Helen of Troy, regissert av , basert på en roman av og med som den skjønne Helena. I ble Sköna Helena filmatisert i , basert på La belle Hélène 1864. Filmen hadde og i de fremste rollene. Det ble for øvrig regissøren siste film. I hadde en fransk-engelsk samproduksjon premiere, Helen of Troy, regissert av og med den skuespilleren i hovedrollen. Den var filmatisert i Italia og med en rekke kjente britiske skuespillere i ulike støtteroller; Harry Andrews, Cedric Hardwicke, og Torin Thatcher. Greske regisserte i den engelskspråklige filmen The Trojan Women hvor Helena ble framstilt av , og med og i andre sentrale roller. Filmen ble gjort med minimale endringer av Edith Hamiltons oversettelse av antikke tragedie Helena og hvor de greske gudene var utelatt da de i henhold til Cacoyannis var «vanskelig å filme og gjøre realistiske». I den store spillefilmen fra med i hovedrollen som , portretterer den vakre Helena. I denne utgaven av fortellingen vender hun ikke tilbake til Sparta med Menelaos som er framstilt som en skurk , men forlater det ødelagte Troja med helten Paris. Den engelske forfatteren av eventyrromaner, , skrev romanen The World's Desire 1890 som blandet sammen ulike myter ved å la seile til Egypt hvor han fant Helena og giftet seg med henne. Likeledes inkluderte antologien The Dark Tower 1977 , et ufullført manuskript av , et fragment kalt «After Ten Years». Her kommer Menelaos til Egypt og må velge mellom den virkelige, desillusjonerte Helena og en ideell Helena frammanet av egyptiske. Den forfatteren og dikteren gjenskapte myten om Helena i en moderne, forkledning i sitt dikt «Helen of Troy Does Countertop Dancing». Også den poeten forestilte seg en annen Helena i sitt episke dikt Helen in Egypt skrevet mellom 1952—54 hvor myten ble studert fra et feministisk og Helenas eget perspektiv. For en engelsk oversettelse, se. For en engelsk oversettelse, se. For en engelsk oversettelse, se. For en engelsk oversettelse, se. For en engelsk oversettelse, se. For en engelsk oversettelse, se. For en engelsk oversettelse, se. For en engelsk oversettelse, se. For en engelsk oversettelse, se. For en engelsk oversettelse, se. For en engelsk oversettelse, se. For en engelsk oversettelse, se. For en engelsk oversettelse, se. Sitat: «Despite this lack of a defining death story, however, Helen does pass from human life, reappearing as an immortal recipient of hero cult. Cult heros and heroines were, typically significant mortals who exercised supernatural powers from beyond the grave. As such they were a species of divinity, albeit with less power and status than the gods proper. Gantz, Timothy 2004 : Early Greek Myth, s. For en samling av antikke kilder som forteller om Thesevs' kvinnerov, se Hughes, Bettany 2005 : Helen of Troy, s. The athleticism of women was exaggerated. For ytterligere detaljer, se Cingano, Ettore 2005 : A Catalog within a Catalog, s. For en analyse av diktet, se Gumpert, Matthew 2001 : Grafting Helen, s. I Herodotos' fortelling sverget trojanerne til de greske sendebudene at Helena var i Egypt og ikke i Troja, men grekerne trodde dem ikke og beleiret byen inntil de erobret den. Om Euripides' tapte drama, se Hughes, Bettany 2005 : Helen of Troy, s. Maguire, Laurie 2009 : Helen of Troy, s. For en kritikk av teorien om at Helena ble dyrket som en gudinne ved Therapnes, se Edmunds, Lowell May 2007 : Helen's Divine Origins, s. Se også Edmunds, Lowell May 2007 : Helen's Divine Origins, s. Se kritiske bemerkninger på denne teorien av Edmunds, Lowell Mai 2007 : «Helen's Divine Origins», s. Brill Archive, 63—64; Skutsch, Otto 1987 : «Helen, her Name and Nature» i: The Journal of Hellenic Studies 107, s. Tilknytningen med Selene er således mulig. Senere har det i alminnelighet kommet til å stå for alle hellenere.